Norge er et av landene i verden som bruker bompenger mest aktivt til å finansiere veibygging og transportinfrastruktur. Her finner du oppdatert statistikk, historiske data og detaljert informasjon om bompengesystemet i norske byer. Tallene er basert på offentlig tilgjengelig informasjon fra Statens vegvesen, bompengeselskapene og Statistisk sentralbyrå.
Norge har en unik tradisjon for brukerfinansiering av veier gjennom bompenger. Mens mange land finansierer veier utelukkende over skatteseddelen, har Norge valgt en modell der de som bruker veien, bidrar direkte til kostnadene. Denne modellen har gjort det mulig å bygge veier, tunneler og bruer som ellers aldri ville blitt realisert over statsbudsjettet.
I 2025 ble det betalt inn over 14 milliarder kroner i bompenger i Norge. Av dette gikk omtrent 60% til veibygging og -vedlikehold, mens resten ble fordelt mellom kollektivtransport, gang- og sykkelveier, og driftskostnader. Bompengedelen utgjør typisk 30-60% av totalfinansieringen for et veiprosjekt, mens resten dekkes over statsbudsjettet.
Det er viktig å merke seg at bompengeinnkrevingen er tidsbegrenset: når et prosjekt er nedbetalt, skal bomstasjonene i prinsippet fjernes. I praksis har mange prosjekter blitt erstattet av nye pakker, slik at bilistene fortsetter å betale. Dette har vært et politisk stridstema i flere tiår.
Sammenlignet med andre europeiske land skiller Norge seg ut med mange lokale bomprosjekter, mens land som Frankrike, Spania og Italia primært har motorveibompenger. I Skandinavia har Sverige en lignende modell med trengselsskatt i Stockholm og Göteborg, mens Danmark bruker bompenger hovedsakelig for Storebæltsbroen og Øresundsbroen.
Norges avanserte elektroniske innkrevingssystem med AutoPASS er internasjonalt anerkjent og har vært en inspirasjon for andre lands systemer. Den helautomatiske driften uten manuelle bompunkt er spesielt effektiv og gir lave driftskostnader sammenlignet med eldre systemer.
Detaljert oversikt over de største bomringene i Norge med takster, antall stasjoner og historisk bakgrunn. Takstene gjelder for personbiler (takstgruppe 1) med AutoPASS-avtale og viser spennet fra laveste til høyeste takst innenfor bomprosjektet.
Oslopakke 3
Kjennetegn: Indre og ytre ring, miljødifferensierte takster, høyest i rushtid
Oslopakke 3 ble vedtatt i 2006 og er Norges største bompengepakke. Midlene finansierer blant annet Fornebubanen, E18 Vestkorridoren og Nye T-banestrekninger. Takstene har økt gradvis, og miljødifferensiering ble innført fra 2017.
Bomringen Bergen
Kjennetegn: Rushtidsavgift, rabatt for elbiler, timesregel tilgjengelig
Bergen var en av de første byene i Norge med bomring, etablert i 1986. Dagens bomring finansierer Bybanen, ringvei og andre infrastrukturprosjekter. Bergen har også Norges nest mest trafikkerte bomring etter Oslo.
Miljøpakken Trondheim
Kjennetegn: Miljøpakke med fokus på bærekraftig transport, timesregel
Trondheim innførte bomring i 1991, men den ble avviklet i 2005 etter at gjelden var nedbetalt. En ny bomring, Miljøpakken, ble innført i 2010 med fokus på miljø og kollektivtransport. Metrobuss-systemet er delvis finansiert gjennom Miljøpakken.
Bymiljøpakken Nord-Jæren
Kjennetegn: Desentralisert bomopplegg over flere kommuner, miljødifferensiert
Bymiljøpakken for Nord-Jæren dekker Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Pakken finansierer nye bussveiprosjekter, sykkelveinett og veiutbygging. Den ble innført i 2018 og har vært gjenstand for politisk debatt.
Bypakke Kristiansand
Kjennetegn: Relativt liten bomring, gjennomgangstrafikk fra E18/E39
Kristiansand fikk bomring i 2020 som del av Bypakke Kristiansand fase 2. Midlene finansierer blant annet ny E39/E18-løsning og kollektivfelt.
Bompenger i Norge brukes til mye mer enn bare veier. I de større bypakkene er fordelingen av midler et viktig politisk spørsmål, og en stadig større andel går til kollektivtransport og miljøtiltak.
Typisk fordeling av bompengeinntekter i norske bypakker:
Fra de første bomveiene i Norge på 1930-tallet til dagens helautomatiske elektroniske system – bompengehistorien strekker seg over nesten et helt århundre.
De første bomveiene oppstår i Norge for å finansiere spesifikke veiprosjekter.
Bergen innfører Norges første bomring rundt en by.
Oslo innfører bomring (Oslo-pakke 1). Taksten er 10 kroner.
Trondheim innfører bomring (den første med tidsdifferensierte takster i Norge).
AutoPASS-systemet lanseres med elektronisk brikke og automatisk betaling.
Bomringen i Trondheim avvikles etter at gjelden er nedbetalt – en av få bomringer som faktisk er blitt fjernet.
Oslopakke 3 innføres med utvidet bomring og kraftig satsing på kollektivtransport.
Miljøpakken Trondheim – ny bomring med miljøprofil.
Miljødifferensiering innføres: elbiler får reduserte takster, rushtidsavgift innføres flere steder.
Bymiljøpakken Nord-Jæren (Stavanger-regionen) innføres.
Osloringen utvides med indre ring. Nullutslippskjøretøy betaler maks 50% av normaltakst.
Kristiansand innfører bomring. Alle norske bomstasjoner er nå helautomatiske.
SkyttelPASS godkjennes som ny AutoPASS-utsteder med månedskostnad på 0 kr.
Flyt lanseres som ny utsteder. Konkurransen mellom utstedere øker.
AutoSync Standard øker månedsprisen til 10 kr. Innovasjon og priskonkurranse fortsetter.
Norge er verdensledende innen elbilbruk, og dette gjenspeiles i bompengesystemet. Elbiler og andre nullutslippskjøretøy har siden 2017 fått gradvis økende, men fortsatt betydelig reduserte bompengetakster. Per 2026 betaler nullutslippskjøretøy maksimalt 50% av taksten for fossildrevne kjøretøy.
Kombinert med AutoPASS-rabatten på 20% kan elbilister spare opptil 60% på bompenger sammenlignet med en vanlig bil uten avtale. For en dagpendler i Oslo kan dette utgjøre over 15 000 kroner per år i besparelser.
Det er viktig å merke seg at elbilrabattene har blitt gradvis redusert de siste årene, og ytterligere innstramminger er ventet. Stortinget har vedtatt at elbiler skal betale en stadig større andel av normaltaksten, i takt med at elbilandelen øker. For 2026 er taket satt til 50% av normaltakst for konvensjonelle kjøretøy.
Bompengesystemet i Norge er i kontinuerlig utvikling. Flere viktige trender vil forme bompengeframtiden:
Det diskuteres om dagens bomstasjonsmodell skal erstattes med satellittbasert veiprising, der du betaler per kilometer kjørt. Et slikt system ville være mer rettferdig og fleksibelt, men reiser spørsmål om personvern og teknisk kompleksitet. Et politisk vedtak kan komme innen 2030.
Miljødifferensiering vil bli enda viktigere. Forvent høyere takster for fossildrevne kjøretøy og utvidede rabatter for lavutslippsteknologi. Hydrogen- og biogasskjøretøy kan få egne rabattkategorier.
Ny teknologi som 5G-basert kommunikasjon og AI-basert trafikkanalyse kan forbedre systemet. Mobilbaserte løsninger kan på sikt erstatte den fysiske brikken. I tillegg arbeides det med bedre interoperabilitet med europeiske systemer gjennom EETS-standarden.
Økt konkurranse mellom utstedere vil trolig fortsette å presse prisene ned og forbedre tjenestetilbudet. Flere nye aktører kan komme inn i markedet, og digitale selvbetjenings- løsninger vil bli standard. Bedre apper og integrasjoner forventes.
Statistikken og faktaopplysningene på denne siden er hentet fra følgende offentlige kilder:
Tallene er omtrentlige og basert på senest tilgjengelige data. Faktiske tall kan avvike noe. Sist oppdatert: april 2026.
Bompris.no bruker informasjonskapsler for å forbedre din opplevelse og vise relevante annonser via Google AdSense. Vi bruker også Microsoft Clarity for å forstå hvordan nettstedet brukes. Ved å klikke «Godta alle» samtykker du til bruk av alle informasjonskapsler. Les vår personvernerklæring for mer informasjon.